At det skulle bli så kjekt å se at Lucasen min har fått seg en søster hadde jeg ikke forventet, eller rettere sagt, ikke tenkt så mye over. Å se mine to barn sammen er bare helt fantastisk, ikke noe gjør meg mer glad. Rebecca er mer og mer 'med' for hver dag som går, hun prater, smiler og til og med ler! Dette gjør jo og at Lucas sin interesse for henne har steget litt...og 90% av tiden så koser han med henne, kyss på kinnet, klapp på hode eller en god klem. Han er og veldig glad i å holde henne, da er han såå stolt :-) Og han er veldig nøye med at Rebecca er med når vi skal noen steder, han vil dele middagen sin med henne osv. En snill og god storebror, for det meste!
Men ja, det hender jo at han har sine litt mindre 'sjarmerende' øyeblikk og da må man passe på den lille... Plutselig kan han knipe henne i øret, fingen eller tåen (av erfaring...), evt det som verre er som skjedde i dag da han la seg og en dyne over ansiktet hennes...ikke populært! Heldigvis satt jeg rett ved siden av så ingen skade skjedd, men dogg, lille ble veldig redd... :-(
Så ja, sjalusi ser vi litt av innimellom, men det får vi jo bare regne med, så lenge det ikke tar av. Men nesten verre er det jo at jeg til tider får dårlig samvittighet for at det er pappan som ofte må ta seg av Lucas mens jeg sitter med denne lille bylten på fanget. Dette er derimot blitt mye bedre den siste tiden da jeg føler meg mer pigg og lille er jo så snill og sover mye, både natt og dag <3
Jeg har jo bare verdens fineste, flotteste og rett og slett beste barn :-P Jeg er så glad i de, nesten så det er utrolig at det går an, og så stolt :-D (buhu...fremdeles litt hormoner igjen her ja :-D)