Viser innlegg med etiketten Amming. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Amming. Vis alle innlegg

torsdag 10. mars 2011

Studentlivets gleder!

Gøy på lekeplassen med ny lekebil som han raser avgårde med!
Å begynne å studere igjen var noe jeg var litt små nervøs for ettersom det er en stund siden sist og jeg nå har med meg en liten gutt på 18 mnd som tar ganske mye tid/energi for tiden :-P Men, 'so far so good!' Etter to grusomme uker der Lucasen ikke ville hverken sovne eller sove så plutselig sovnet han en kveld og sov natten gjennom, og da mener jeg fra 19-05/06! Det er bare superdeilig! Itillegg så legger jeg han i sengen etter en liten 'kosepuppestund' (ja jeg ammer litt enda, og trives med det!) helt våken men fornøyd og etter litt prating og diverse tulling inne fra rommet så blir det fint stille etter ca 5-10 minutter! Både legging og soving går nå som en drøm :-D Det er deilig det...! Hadde ikke det gått seg til vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort, sovet gjennom alle forelesningene kanskje? Pappan er jo nå og hjemme med gutten de fire dagene jeg er på universitetet og han stortrives, det gjør de vel begge to! De er masse ute og det liker Lucas! Han er en skikkelig 'utegutt'! Han løper, hojer, sjekker og studerer! Ikke mye gåing på han for tiden for han skal rett og slett bare løpe, han har det travelt og har mye å rekke over virker det som, i redsel for å bli tatt inn igjen...hehe! Å være på lekeplassen er suupert og han drar oss i armene hver gang vi skal ut for å gå i lekeplass retningen (lekeplassen ligger rett utenfor huset)! 

Hadde jeg kunnet photoshop hadde jeg fjernet markørpennen min...hehe!
Jeg har fra lillegutt ble født sept 09 ikke vært ute i jobb igjen, men har vært hjemme. Jeg har storkost meg hjemme og er så evig takknemlig for at jeg faktisk fikk sjansen til det! Jeg følte nemlig ikke for å sende minsten i barnehagen 100% før nå nylig. Nå ser jeg at han er mer klar for noe sånt! Han har og hatt mye kontakt med barn på samme alder hele veien gjennom mine venner med barn og ikke minst åpen barnehage. Dette har føltes riktig for oss og angrer ingenting! However ;-), jeg kan ikke si annet enn at å sitte på forelesninger og igjen lese fag, høre om annet enn tannkløe og rar farge på bæsjen er utrolig deilig! Jeg sier det igjen, jeg stortrives! Å lære nye ting, tenke og forstå! At det er mye å gjøre, ja, og at jeg får litt panikkangst innimellom når jeg tenker på hvor mye jeg må skrive og lese gjennom innen sommeren er over, absolutt ja, men foreløpig så ser jeg skikkelig frem mot det! Begynner så smått å komme i gang med litt skriving og, føles bra! 

Over til noe helt annet, været! Jeg sitter her nå med ullteppe rundt meg og hutrer i sofaen! Ute regner det og blåser og har gjort det i hele dag. Skikkelig Bergensvær, dessverre! Sist uke var jo bare så nydelig, varm og fin. Vi gikk jo i shorts her hele gjengen, men nå er det igjen kaldt. Og siden disse murbygningene her nede er laget for å holde varmen ute så ja, blir det ganske kaldt inne ja. Vi har kjøpt oss en ovn og den står inne på rommet til Lucas, som forsåvidt igjen sover i ullpysjen sin (glad jeg valgte å ta den med!). Gleeder meg til solen og varmen kommer tilbake, ifølge værmeldingen, en gang på lørdag ;-) 

Prøver ellers å 'slanke' meg litt! Huff, men ikke så lett....så langt har jeg begynt å spise mye sunnere,    det er jo noe ihvertfall, men trenger å gå ned en mengde kilo ja! Får begynne å ta situps under forelesningene :-P

Until next time!

Shalom


tirsdag 18. januar 2011

Når nettene blir lange...

For lenge lenge siden :-)
Livet er en berg og dal bane, det er nå sikkert! Det er nettene med Lucas her og. En god uke, og så plutselig en ikke så god uke... Desember var jo preget av mye sykdom som gjorde at nettene ble brukt til alt annet enn å sove (spye, febermåling, væskeinntak osv). Så ble lillegutt frisk rett før vi skulle to uker på ferie, som var perfekt timing, men ikke lett å holde på alle rutiner når man er på ferie heller, selv om jeg mener vi klarte det ganske bra faktisk! Dette har ihvertfall resultert i at det har blitt litt 'surr' på nettene igjen. 

Lillegutt har siden han var baby sovet en del i vår seng. Fikk jo streng beskjed av helsesøster fra starten av at samsoving ikke var bra og prøvde derfor febrilsk å amme sittende annenhver time natten gjennom... De som har prøvd det kan sikkert attestere på at det ikke er noe særlig...hver amming kan jo ta nærmere 1 time... Man blir jo rene zombi tilslutt. Så da bar det opp i sengen med minsten og da kunne alle tilslutt sove mye bedre :-D Nå gjør jeg så et langt hop frem til i dag. På de gode nettene sover nå Lucas fra 19-20 til ca 05-06 noe som er ok. Så bærer det rett inn i sengen til mamma og frem med puppen :-) 

Her kommer mitt nåværende dilemma. Det er nemlig noen netter Lucas IKKE sover til 05-06 men heller våkner i 02-03 tiden og nekter å legge seg til å sove igjen uten å få være med mamman sin inn i sengen. Og kommer pappan inn for å roe han blir det bare enda verre. Det er mamma det går i om natten for tiden ;-) Og er man trøtt er det så enkelt å bare ta med minsten inn i sengen, slenge ut puppen og sovne igjen :-D For ofte gjør vi det, sovner igjen alle sammen. Og det er ofte såå koselig å våkne til verdens søteste lille gutt i armkroken, godt trykt inntil meg, sovende, eller våken med verdens deiligste smil. I det siste har han og begynt å gi oss skikkelig våte god morgen kyss, hihi :-) Dette er stunder som betyr så mye og som jeg verdsetter så innmari. Men så har du de nettene når jeg ikke får sove igjen, jeg vil ikke ligge på siden for å amme lillegutt. Jeg vil ligge på ryggen. Eller når Lucas bestemmer seg for å sove på tvers og vi ligger på hver vår 3 cm nesten utenfor sengen mens prinsen ligger over hele dobbelsengen! Da våkner man med vondt i nakke og rygg, om man da er så heldig å ha sovnet i det hele tatt... Er man og riktig heldig får man et spark rett i ansiktet på en av Lucas sine rundturer i søvne i sengen...herlig! 

Hva gjør man? Hva vil jeg egentlig? Nå skal vi jo igjen flytte til ny leilighet, nytt land faktisk! Føler liksom ikke det er rett å ta fra han puppen i sammenheng med det. Men at jeg snart vil/burde slutte å amme er vel noe jeg er på vei til å bestemme meg for. Ihvertfall denne natt/morgen puppen må det snart bli slutt på. Og hva med å ta han inn i sengen, slutte med det og? Er vel ikke noe vits å prøve på noe før mamman selv har kunnet bestemme seg for hva hun vil. For det har hun ikke ennå. Hadde håpet at Lucas skulle miste interessen for puppen, at melken skulle ta slutt eller at jeg plutselig skulle føle at nå var det nok, men ingen av tingene har skjedd, så har på følelsen at dette skal bli et lite styr...har og en følelse av at dette kan bli vanskeligere for mamman enn for lillegutt :-P