Lalletid

Fra en englandstur da halve ferien
besto av å prøve å få denne gutten til
å sove...

De siste 3 månedene så har Lucas lagt seg som en engel hver kveld (med unntak av kanskje 2-3 kvelder da han har vært dårlig). Han har ikke hylt eller grene. Han har og (vel og merke etter kveldspuppen) lagt seg fint i sengen, smilt til mamma sin, latt mamma synge og så gå ut etter å ha sagt god natt. And that's it! Livet har vært herlig :-D 

Vi har ikke alltid hatt den sånn nei. Bare det å venne gutten av å sovne på puppen var ikke noe særlig, men det gikk jo det og. Og han har hatt som rutine å våkne en million ganger på natten fra han var født til alt for lenge... ;-) 

Så ja, de siste måneden har vært som sendt fra oven, etter min mening har vi fortjent det etter alt strevet vi har hatt! Men i kveld ville Lucas ikke sove, i det hele tatt! Det kan jo være hundre grunner til hvorfor, men når vi kom inn for å roe han ned satt smilet ganske så løst, så tror ikke det var noe alvorlig ;-) Men ja, følelsene av ren desperasjon når ungen ikke vil sovne time etter time, kommer fort tilbake. Jeg husker jeg holdt på å gå helt i grøfta en periode. 

Når man har en enkel legging så er det som å vinne i lotto for en mamma og en pappa. Det er bare en helt fantastisk lettelse og herlig følelse når lille skatten legger seg fint til å sove! Da er det ikke ende for hvor mange barn man ønsker seg plutselig ;-) Men kvelder som i kveld ser man at man ikke kan ta noe for gitt og at man må nyte de kveldene når alt går etter boken. 

Slutten på visen her i kveld var at lillegutt, i ren forbannelse føles det som, klatret ut av sengen sin! Bom rett i gulvet. Er den vanlig at dem klarer det ved 19 mnd'er? Hva gjør man da liksom? Han trenger jo virkelig 'buret' fremdeles...tro meg! Da var hundre og ett ute og puppen måtte frem igjen, da sovnet han ja...akk! Håper det er 3 mnd til neste slike kveld.

Akk ja igjen, håper han legger seg 'som han skal' i morgen igjen slik at mamman og pappan får 'kvelden sin' i fred og ro ;-)

Natt, tidlig, morgen?

Her er det avvenning av litt forskjellig på gang. Rutinen her i det siste har nemlig vært at gutten sover fra 19 til 04, 05 eller 06 og da bli båret inn i vår seng, får en pupp i munnen og forventes å sove lengre... Dette først og fremst fordi resten av familien (kremt...) ikke har hatt interesse av å stå opp så tidlig, eller rettere sagt om natten etter min mening. Dette har fungert greit det, men vi vil jo helst ikke ha det sånn, eller, vi vil ha det bedre enn som så, nå skal gutten helst sove i sin egen seng heeeelt til 07 (drøm drøm) uten en tur innom vår seng OG uten morgenpupp (som fra i dag av er over og ut)! 

Energien har ikke helt vært der, eller viljen for den del, til å ta tak i dette før nå, men vi har nå fått en gylden sjanse ettersom jeg har 18 dagers fri i strekk pga 'Passover' ferien!

 Så den må jo bare brukes...(i tillegg til å lese og skrive som en annen tulling selvfølgelig...som den pliktoppfyllende studenten jeg er ;-) 

Så ja, derfor sitter jeg her i dag kl 06... (pappan hadde han fra 05...)! I slike sammenhenger har Byggemester Bob en livreddende kraft....for mamman, og ikke minst tanken på at imorgen er det mamman som skal sove til 10... :-D 

Men er trøtt, og håper Lucasen tar tegningen relativt fort...

. 

Søvn

Jeg er trøtt, supertrøtt. Så hvorfor er jeg ikke i seng? Orker ikke røre meg fra sofaen... Ligger bare her å sløver foran dataen. Jeg og mannen har sett film i kveld 'Little Fockers'. Hadde trodd den skulle være bedre, menmen, det er jo nr 3 så man kan vel ikke forvente mer. Mannen har nå akkurat gått på jobb og jeg skulle jo egentlig ha gått å lagt meg...egentlig ja. Er bare så deilig å kunne ligge her helt alene å høre på stillheten...! ;-) 

Lucas er nemlig et uvær for tiden. Han er veldig aktiv og høyt og lavt til alle tider. I dag knuste han mitt favoritt fat som har stått på stuebordet siden vi kom ned her. Har fått det i gave, til å ha frukt på. Det var så fint. Nå ligger det i bosset. Argh... Lillegutt fikk det nemlig for seg at han skulle gjemme seg under duken. Han dro altså da duken fint over hodet og synest det var uhyrlig moro, før da alt som sto på duken (mitt fine fruktfat) smalt i gulvet. La bordet stå tomt da vel. Å nei du, her må ungen lære seg at slikt gjør man ikke. Duk og fruktfat må man ha på et stuebord. Håper han lærte det i dag (men er vel ikke så optimistisk ;-) 

Lucas har nå sovet i 4 timer. Klokken er 23. Jeg er trøtt. Han våkner som regel mellom 05:22 og 05:26. Trenger jeg mer informasjon for å forstå at jeg måå legge meg nå. Nei oki da...

God Natt! :-D

Studentlivets gleder!

Gøy på lekeplassen med ny lekebil som han raser avgårde med!

Å begynne å studere igjen var noe jeg var litt små nervøs for ettersom det er en stund siden sist og jeg nå har med meg en liten gutt på 18 mnd som tar ganske mye tid/energi for tiden :-P Men, 'so far so good!' Etter to grusomme uker der Lucasen ikke ville hverken sovne eller sove så plutselig sovnet han en kveld og sov natten gjennom, og da mener jeg fra 19-05/06! Det er bare superdeilig! Itillegg så legger jeg han i sengen etter en liten 'kosepuppestund' (ja jeg ammer litt enda, og trives med det!) helt våken men fornøyd og etter litt prating og diverse tulling inne fra rommet så blir det fint stille etter ca 5-10 minutter! Både legging og soving går nå som en drøm :-D Det er deilig det...! Hadde ikke det gått seg til vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort, sovet gjennom alle forelesningene kanskje? Pappan er jo nå og hjemme med gutten de fire dagene jeg er på universitetet og han stortrives, det gjør de vel begge to! De er masse ute og det liker Lucas! Han er en skikkelig 'utegutt'! Han løper, hojer, sjekker og studerer! Ikke mye gåing på han for tiden for han skal rett og slett bare løpe, han har det travelt og har mye å rekke over virker det som, i redsel for å bli tatt inn igjen...hehe! Å være på lekeplassen er suupert og han drar oss i armene hver gang vi skal ut for å gå i lekeplass retningen (lekeplassen ligger rett utenfor huset)! 

Hadde jeg kunnet photoshop hadde jeg fjernet markørpennen min...hehe!

Jeg har fra lillegutt ble født sept 09 ikke vært ute i jobb igjen, men har vært hjemme. Jeg har storkost meg hjemme og er så evig takknemlig for at jeg faktisk fikk sjansen til det! Jeg følte nemlig ikke for å sende minsten i barnehagen 100% før nå nylig. Nå ser jeg at han er mer klar for noe sånt! Han har og hatt mye kontakt med barn på samme alder hele veien gjennom mine venner med barn og ikke minst åpen barnehage. Dette har føltes riktig for oss og angrer ingenting! However ;-), jeg kan ikke si annet enn at å sitte på forelesninger og igjen lese fag, høre om annet enn tannkløe og rar farge på bæsjen er utrolig deilig! Jeg sier det igjen, jeg stortrives! Å lære nye ting, tenke og forstå! At det er mye å gjøre, ja, og at jeg får litt panikkangst innimellom når jeg tenker på hvor mye jeg må skrive og lese gjennom innen sommeren er over, absolutt ja, men foreløpig så ser jeg skikkelig frem mot det! Begynner så smått å komme i gang med litt skriving og, føles bra! 

Over til noe helt annet, været! Jeg sitter her nå med ullteppe rundt meg og hutrer i sofaen! Ute regner det og blåser og har gjort det i hele dag. Skikkelig Bergensvær, dessverre! Sist uke var jo bare så nydelig, varm og fin. Vi gikk jo i shorts her hele gjengen, men nå er det igjen kaldt. Og siden disse murbygningene her nede er laget for å holde varmen ute så ja, blir det ganske kaldt inne ja. Vi har kjøpt oss en ovn og den står inne på rommet til Lucas, som forsåvidt igjen sover i ullpysjen sin (glad jeg valgte å ta den med!). Gleeder meg til solen og varmen kommer tilbake, ifølge værmeldingen, en gang på lørdag ;-) 

Prøver ellers å 'slanke' meg litt! Huff, men ikke så lett....så langt har jeg begynt å spise mye sunnere,    det er jo noe ihvertfall, men trenger å gå ned en mengde kilo ja! Får begynne å ta situps under forelesningene :-P

Until next time!

Shalom

Når nettene blir lange...

For lenge lenge siden :-)

Livet er en berg og dal bane, det er nå sikkert! Det er nettene med Lucas her og. En god uke, og så plutselig en ikke så god uke... Desember var jo preget av mye sykdom som gjorde at nettene ble brukt til alt annet enn å sove (spye, febermåling, væskeinntak osv). Så ble lillegutt frisk rett før vi skulle to uker på ferie, som var perfekt timing, men ikke lett å holde på alle rutiner når man er på ferie heller, selv om jeg mener vi klarte det ganske bra faktisk! Dette har ihvertfall resultert i at det har blitt litt 'surr' på nettene igjen. 

Lillegutt har siden han var baby sovet en del i vår seng. Fikk jo streng beskjed av helsesøster fra starten av at samsoving ikke var bra og prøvde derfor febrilsk å amme sittende annenhver time natten gjennom... De som har prøvd det kan sikkert attestere på at det ikke er noe særlig...hver amming kan jo ta nærmere 1 time... Man blir jo rene zombi tilslutt. Så da bar det opp i sengen med minsten og da kunne alle tilslutt sove mye bedre :-D Nå gjør jeg så et langt hop frem til i dag. På de gode nettene sover nå Lucas fra 19-20 til ca 05-06 noe som er ok. Så bærer det rett inn i sengen til mamma og frem med puppen :-) 

Her kommer mitt nåværende dilemma. Det er nemlig noen netter Lucas IKKE sover til 05-06 men heller våkner i 02-03 tiden og nekter å legge seg til å sove igjen uten å få være med mamman sin inn i sengen. Og kommer pappan inn for å roe han blir det bare enda verre. Det er mamma det går i om natten for tiden ;-) Og er man trøtt er det så enkelt å bare ta med minsten inn i sengen, slenge ut puppen og sovne igjen :-D For ofte gjør vi det, sovner igjen alle sammen. Og det er ofte såå koselig å våkne til verdens søteste lille gutt i armkroken, godt trykt inntil meg, sovende, eller våken med verdens deiligste smil. I det siste har han og begynt å gi oss skikkelig våte god morgen kyss, hihi :-) Dette er stunder som betyr så mye og som jeg verdsetter så innmari. Men så har du de nettene når jeg ikke får sove igjen, jeg vil ikke ligge på siden for å amme lillegutt. Jeg vil ligge på ryggen. Eller når Lucas bestemmer seg for å sove på tvers og vi ligger på hver vår 3 cm nesten utenfor sengen mens prinsen ligger over hele dobbelsengen! Da våkner man med vondt i nakke og rygg, om man da er så heldig å ha sovnet i det hele tatt... Er man og riktig heldig får man et spark rett i ansiktet på en av Lucas sine rundturer i søvne i sengen...herlig! 

Hva gjør man? Hva vil jeg egentlig? Nå skal vi jo igjen flytte til ny leilighet, nytt land faktisk! Føler liksom ikke det er rett å ta fra han puppen i sammenheng med det. Men at jeg snart vil/burde slutte å amme er vel noe jeg er på vei til å bestemme meg for. Ihvertfall denne natt/morgen puppen må det snart bli slutt på. Og hva med å ta han inn i sengen, slutte med det og? Er vel ikke noe vits å prøve på noe før mamman selv har kunnet bestemme seg for hva hun vil. For det har hun ikke ennå. Hadde håpet at Lucas skulle miste interessen for puppen, at melken skulle ta slutt eller at jeg plutselig skulle føle at nå var det nok, men ingen av tingene har skjedd, så har på følelsen at dette skal bli et lite styr...har og en følelse av at dette kan bli vanskeligere for mamman enn for lillegutt :-P