onsdag 22. september 2010

Tiden bare flyr og flyr...

I dag er det akkurat ett år siden jeg lå med sterke rier på KK klar til å eksplodere... ;-) Det virker som om det er enda lengre siden...hva gjorde jeg egentlig før jeg ble mor? Egentlig husker jeg det veldig godt, jeg gorde akkurat hva jeg ville når jeg ville og kunne sove lenge om morgenen .. hehe! Ja det var tider det! Men vil ikke bytte all soving i verden mot min lille perfekte nydelige guttelutt:-D Men angående søvn så har jeg ikke vært så høy i hatten i det siste! Min lille perfekte gutt har ikke vært like flink til å sove i sitt snart ett år lange liv. Eller det er vel ikke helt korekt, han kan sove som en stein han så lenge han sover mellom mamman og pappan og har en pupp innen rekkevidde når han måtte ønske ;-) Som førstegangsforeldre har vi gått i mange 'feller' som vi selvfølgelig har store planer om å gjøre annerledes med nestemann :-p. Men vi har vel innsett at alt ikke er like lett i praksis som det er i teorien. Jeg som hadde full peiling på alt før lillegutt kom, planene for amming, soving og alt annet var laget lenge før jeg ble lagt inn på KK. Det ble derimot ikke helt som jeg hadde planlagt, mye ble mye bedre, men når det gjelder soving så ble det laget noen uvaner ganske fort ja. Det at minsten ikke ville sove mer enn 3 timer i strekk de første 4 månedene gjorde at samsoving bare ble helt nødvendig. Hvis jeg hadde måttet stå opp å ammet flere ganger for natten så hadde jeg jo ikke vært menneske. Jeg hadde derfor noen flotte måneder der jeg forsåvidt sov greit selv om man blir vekket støtt og ofte, men vi sovnet fort både mamman og minsten etter at puppen var på plass. Ved 4/5 måneders alderen fikk vi gutten til å sove i sin egen seng mer regelmessig, men hovedsakelig pga en veldig svak mamma som minst ble like avhengig av puppekosen om natten som lillegutt så var det ofte det ble trangt i sengen for pappan ja :-P Det har vært mange opp og ned turer etter dette. Energioverskuddet mitt tok så plutselig slutt og det at lillegutt ikke ville sove i sin egen seng natten gjennom ble plutselig et ptoblem nå i sommer da gutten var blitt relativt stor (kravstor!). Jeg var trøtt av å bli vekket støtt og ofte, jeg var trøtt!!! Så var det påan igjen med 'pappakur'. Jeg gikk da å la meg på andre siden av leiligheten med mange stengte dører mellom meg og gutta og slik var det vel 4 netter og da hadde pappan avvent gutten med pupp og han sov så og si hele natten. Dette fungerte lenge, men så kom tenner med feber og smerter, så fikk gutten virusinfeksjon, mer tenner, skalagensfeber og ørebetennelse i tur og orden. Akk... Men nå er det nok, for noen dager siden la vi lillegutt inn på eget rom, (har dere ikke gjort det før??!!? Nei vi har ikke det...det har vært litt krangling om det ledige soverommet ;-) og nå er det helt slutt med pupp fra 19 til 06 og så langt fungerer det suverent. Det virker som om Lucasen har roet seg bedre der inne. Han sovner fortere om kvelden, våkner mindre og kortere om natten og puppen er ikke et tema lengre!! Jeg føler virkelig jeg er på vei tilbake til livet :-D Småting som det å kunne ligge med nattbordslampen på å lese en bok på sengekanten har fått en magisk følelse, og det å kunne ligge å snakke med mannen uten å viske er og noe vi verdsetter mye mer nå! Det har vært en del tunge perioder men nå føler jeg at vi er på god vei, og er det noe jeg vil råde andre førstegangsforeldre til å er det å kose mye de første 3 månedene, men så burde man kjapt å gale få til noen gode soverutiner som fungerer for alle og inkluderer sammenhengende søvn for foreldre hver natt :-P Jeg vet bedre en mange at det er lett å si, men det er faktisk viktig! For noen går det av seg selv, mens andre må 'jobbe' litt for det. Å sove eller ikke sove....thats the question!! ;-)
Min sovende engel



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar