Når nettene blir lange...

For lenge lenge siden :-)

Livet er en berg og dal bane, det er nå sikkert! Det er nettene med Lucas her og. En god uke, og så plutselig en ikke så god uke... Desember var jo preget av mye sykdom som gjorde at nettene ble brukt til alt annet enn å sove (spye, febermåling, væskeinntak osv). Så ble lillegutt frisk rett før vi skulle to uker på ferie, som var perfekt timing, men ikke lett å holde på alle rutiner når man er på ferie heller, selv om jeg mener vi klarte det ganske bra faktisk! Dette har ihvertfall resultert i at det har blitt litt 'surr' på nettene igjen. 

Lillegutt har siden han var baby sovet en del i vår seng. Fikk jo streng beskjed av helsesøster fra starten av at samsoving ikke var bra og prøvde derfor febrilsk å amme sittende annenhver time natten gjennom... De som har prøvd det kan sikkert attestere på at det ikke er noe særlig...hver amming kan jo ta nærmere 1 time... Man blir jo rene zombi tilslutt. Så da bar det opp i sengen med minsten og da kunne alle tilslutt sove mye bedre :-D Nå gjør jeg så et langt hop frem til i dag. På de gode nettene sover nå Lucas fra 19-20 til ca 05-06 noe som er ok. Så bærer det rett inn i sengen til mamma og frem med puppen :-) 

Her kommer mitt nåværende dilemma. Det er nemlig noen netter Lucas IKKE sover til 05-06 men heller våkner i 02-03 tiden og nekter å legge seg til å sove igjen uten å få være med mamman sin inn i sengen. Og kommer pappan inn for å roe han blir det bare enda verre. Det er mamma det går i om natten for tiden ;-) Og er man trøtt er det så enkelt å bare ta med minsten inn i sengen, slenge ut puppen og sovne igjen :-D For ofte gjør vi det, sovner igjen alle sammen. Og det er ofte såå koselig å våkne til verdens søteste lille gutt i armkroken, godt trykt inntil meg, sovende, eller våken med verdens deiligste smil. I det siste har han og begynt å gi oss skikkelig våte god morgen kyss, hihi :-) Dette er stunder som betyr så mye og som jeg verdsetter så innmari. Men så har du de nettene når jeg ikke får sove igjen, jeg vil ikke ligge på siden for å amme lillegutt. Jeg vil ligge på ryggen. Eller når Lucas bestemmer seg for å sove på tvers og vi ligger på hver vår 3 cm nesten utenfor sengen mens prinsen ligger over hele dobbelsengen! Da våkner man med vondt i nakke og rygg, om man da er så heldig å ha sovnet i det hele tatt... Er man og riktig heldig får man et spark rett i ansiktet på en av Lucas sine rundturer i søvne i sengen...herlig! 

Hva gjør man? Hva vil jeg egentlig? Nå skal vi jo igjen flytte til ny leilighet, nytt land faktisk! Føler liksom ikke det er rett å ta fra han puppen i sammenheng med det. Men at jeg snart vil/burde slutte å amme er vel noe jeg er på vei til å bestemme meg for. Ihvertfall denne natt/morgen puppen må det snart bli slutt på. Og hva med å ta han inn i sengen, slutte med det og? Er vel ikke noe vits å prøve på noe før mamman selv har kunnet bestemme seg for hva hun vil. For det har hun ikke ennå. Hadde håpet at Lucas skulle miste interessen for puppen, at melken skulle ta slutt eller at jeg plutselig skulle føle at nå var det nok, men ingen av tingene har skjedd, så har på følelsen at dette skal bli et lite styr...har og en følelse av at dette kan bli vanskeligere for mamman enn for lillegutt :-P