 |
Fra en englandstur da halve ferien
besto av å prøve å få denne gutten til
å sove... |
De siste 3 månedene så har Lucas lagt seg som en engel hver kveld (med unntak av kanskje 2-3 kvelder da han har vært dårlig). Han har ikke hylt eller grene. Han har og (vel og merke etter kveldspuppen) lagt seg fint i sengen, smilt til mamma sin, latt mamma synge og så gå ut etter å ha sagt god natt. And that's it! Livet har vært herlig :-D
Vi har ikke alltid hatt den sånn nei. Bare det å venne gutten av å sovne på puppen var ikke noe særlig, men det gikk jo det og. Og han har hatt som rutine å våkne en million ganger på natten fra han var født til alt for lenge... ;-)
Så ja, de siste måneden har vært som sendt fra oven, etter min mening har vi fortjent det etter alt strevet vi har hatt! Men i kveld ville Lucas ikke sove, i det hele tatt! Det kan jo være hundre grunner til hvorfor, men når vi kom inn for å roe han ned satt smilet ganske så løst, så tror ikke det var noe alvorlig ;-) Men ja, følelsene av ren desperasjon når ungen ikke vil sovne time etter time, kommer fort tilbake. Jeg husker jeg holdt på å gå helt i grøfta en periode.
Når man har en enkel legging så er det som å vinne i lotto for en mamma og en pappa. Det er bare en helt fantastisk lettelse og herlig følelse når lille skatten legger seg fint til å sove! Da er det ikke ende for hvor mange barn man ønsker seg plutselig ;-) Men kvelder som i kveld ser man at man ikke kan ta noe for gitt og at man må nyte de kveldene når alt går etter boken.
Slutten på visen her i kveld var at lillegutt, i ren forbannelse føles det som, klatret ut av sengen sin! Bom rett i gulvet. Er den vanlig at dem klarer det ved 19 mnd'er? Hva gjør man da liksom? Han trenger jo virkelig 'buret' fremdeles...tro meg! Da var hundre og ett ute og puppen måtte frem igjen, da sovnet han ja...akk! Håper det er 3 mnd til neste slike kveld.
Akk ja igjen, håper han legger seg 'som han skal' i morgen igjen slik at mamman og pappan får 'kvelden sin' i fred og ro ;-)
