Sipeguri

Jeg er en sipeguri, og kanskje en enda større sipeguri er jeg blitt etter jeg fikk barn. Filmen vi så i går, The Three Next Days med Russel Crowe var bra den, det er ikke det, men av en eller annen grunn så klarte jeg ikke å se den uten å få skikkelig dårlig følelse i magen. Nei, likte egentlig ikke filmen før den var slutt, og jeg så at det ble 'happy ending'... Hadde det ikke blitt happy ending hadde jeg sikkert lagt å grene hele natten :-P Gjennom hele filmen var jeg nemlig livredd for denne lille gutten som på en måte hadde mistet mamman sin, og pappan da, som var litt for vågal etter min smak...heldigvis var det bare en film! Russel Crowe er jo bare fantastisk da :-)

Og så til sist, et lite dikt av ukjent forfatter som jeg låner fra en annen blogg jeg kom innom i dag, som jeg syntes passer under tittelen sipeguri...hehe! Men allikevel så fine ord... 

Hadde jeg ant

Hadde jeg ant hvor sårbar du skulle gjøre meg

ant alle nye redlser som skulle dukke opp

og hvor hjelpeløs jeg skulle føle meg

så hadde jeg ikke våget

Hadde jeg ant hvor mye du ville kreve

hvordan du ville forlange uten å spørre

å suge meg tom for energi

så hadde jeg ikke orket

Hadde jeg ant at jeg skulle bli så avhengig

at et liv uten deg ville være uten mening

og at alt som tidligere betyde noe skulle bli nærmest uviktig

så hadde jeg flyktet

Men jeg ante ikke

Og når jeg ser deg komme løpende mot meg

barbeint med søle rundt munnen

for å gi meg et kyss når jeg henter deg i barnehagen

og jeg kjenner at hjertet mitt er for stort for brystet

så er jeg glad for at jeg ingenting ante

ukjent forfatter

Sannelig så var jeg litt i det poetiske hjørnet i dag! Jeg er egentlig ikke noe veldig interessert i dikt, men noen ganger så sier det pang og det gjorde det med dette. Jeg likte dette diktet! 

God natt!